Etiketter

fredag 9. januar 2026

Årskavalkade 2025 Del 1

 Jeg synes det er greit å summere opp hageåret, sammen med et par ting utenom også. Når jeg ser tilbake ser jeg ofte at det har kanskje vært bedre, noen ganger dårligere, enn jeg tenkte der og da. 2025 var definitivt et av de bedre hageårene, selv om det var en kald og sen vår i år også. For første gang hadde jeg åpen hage. Det var med skrekkblandet fryd jeg ventet på om det dukket opp noen. Det var en opplevelse jeg kommer til å gjenta. Det holder imidlertid med en gang pr. sommer - tror jeg. 

JANUAR



Januar var kald og lang som vanlig, men med nydelig lys når det var klarvær.

FEBRUAR

Det ble en lang mildværsperiode i februar og nesten all snøen smeltet. Jeg visste dog at dette absolutt ikke var noen vårtegn. Begynner å kjenne lusa på gangen etter hvert. Men det kom da mer snø etter hvert den måneden også.





24 februar blomstret snøklokkene nede ved fortausbedene nede i byen. Der er det varmekabler i fortauene - så bedene får vel litt ekstra varme. Samme dag tok jeg bilder av de orientalske valmuene som spirte i hagen oppe hos meg. 

MARS



2 Mars kunne jeg kose meg i sola på verandaen med et tykt pledd rundt meg. Jeg er så solhungrig på den tida at enhver anledning som byr seg så er jeg ute i sola og kjenner på den lille varmen den avgir.



14 mars var Mia og min mann, Kristian (som fungerer som smører og pappa), sørpå og klinket til med Junior NM sølv på 10 km klassisk. Det var stort det!




23 mars åpnet jeg drivhussesongen og flyttet plantene ut i lyset og varmen inne i planteteltet i drivhuset. De responderer alltid kjempebra på å få naturlig lys.


26 mars så det slik ut igjen......



.....men helt på tampen (30/3) ble det et par dager med muligheter til å nyte sola igjen - selv om jeg måtte måke verandaen først. Hva gjør man ikke....?

APRIL

Dagene blir veldig mye lengre og det er full fart i drivhuset. Pelargonene jeg for første gang prøvde å så, begynte å utvikle knopper. De skulle liksom bli korallfargede....men ble knallrøde.



Til min store overraskelse flyttet det inn et meisepar dagen etter at jeg satte opp fuglekassa på nordveggen av drivhuset. Det var den første fuglekassa jeg har satt opp i hagen. Snakk om stas! Det ble klekket ut noen unger der i løpet av sommeren.



17 april dukket den første snøklokka opp i hagen selv om det enda var mye snø igjen i hele hagen. Det begynte i allefall å skje noe der det var smeltet bort litt snø.
Ellers gikk april med til MYE snømåking og bannskap. Jeg fikk meg et lite friminutt fra vinteren da jeg var på Lillestrøm og koste meg på Hagemessa. Så ble det selvsagt en del fine skiturer når været tillot det.

MAI

Vinteren skal selvsagt torturere oss hagegale med å aldri gi slipp. Så 3 mai be det godt med snøfall igjen. Jeg hadde optimistisk nok kjøpt meg ny trillebår og masse plantejord. Jordsekkene måtte fraktes på snøskufla til drivhuset.




7 mai kunne jeg likevel forsiktig begynne å avherde stemorsblomster og ranunkler. Mer og mer bar jord tinte frem. 


Katherine Hodkin er den første våririsen som blomstrer. Hun trives tydeligvis der hun står, for hun har spredt seg utover og blitt mange flere. Det synes jeg er helt topp.




Eeeendelig kunne jeg sånn ordentlig begynne med hage - og våronn den 17 mai. Mannen min bokstavelig talt lå og ventet på ryggoperasjon og var helt handicappet, så jeg ble hjemme hele den dagen. Været var nydelig, så da kunne jeg holde på ute i hagen og kose meg i stedet for å gå i folketrengselen.



I slutten av mai var påske og pinseliljer i full blomstring og jeg kunne begynne å sette ut planter fra drivhuset. Japan lønnene ble satt ut - med litt fiberduk til å begynne med. Det begynte å bli grønt på plenen.


 

 

Noen av de tidligste tulipanene begynte også å blomstre og masse hagestæsj og krukker ble satt ut til pynt.

JUNI

Så fikk jeg endelig beiset hageskuret mitt. Jeg rakk bare et strøk i løpet av sommeren. Det var så mye annet som jeg også skulle gjøre, hadde lyst å gjøre. Men fint ble det - akkurat som jeg hadde tenkt. I allefall nesten. Noen små skjønnhetsfeil blir det jo når man ikke er snekker.
Juni ble ellers en solfattig måned - og dermed føltes veldig kald. Det var til tider nesten vintertemperaturer midt å dagen. Vi hadde ikke en dag opp mot 20 grader, likevel vokste det meste ganske godt heldigvis.





Til min store glede hadde begge morellbuskene mine overlevd vinteren og blomstret masse. Jeg var veldig spent på om blomstene ble pollinert for jeg så nesten ingen insekter. ‘Sylvia’ busken ble ikke ordentlig pollinert, mens ‘Stella’ fikk endel modne moreller utover sommeren. Denne vinteren i år er hardere så jeg er spent på hvordan den greier seg. 




Det ble i det hele tatt mange røde tulipaner denne sommeren. Jeg prøvde å rette opp i det i høst. Men de er jo fine de også, men kanskje litt mer variasjon er ok.




Så ble det tilbragt noen veldig varme dager i Spania. Det var nesten så det var deilig å komme hjem igjen til halvvarme, nordnorske sommerdager. Jeg fikk meg nå en tur på et hagesenter og fikk med meg en liten souvernir hjem i form av ei lita terracottakrukke.







Dette var første året jeg har sådd klokkeranke og den ene planten begynte å blomstre allerede i juni. Jeg tenkte ikke den kom til å blomstre hos meg her i det hele tatt. Jeg hadde hørt mange hadde den pga det fine bladverket og fordi den er så frodig. Jeg ble bare så som så fornøyd med den - fordi jeg synes blomstene forsvant litt i det mørke bladverket og så det var vanskelig å greie å vanne den godt nok. Jeg tror at jeg bare skal ha en plante som klatrer på portalen til sommeren.




Noen nyanskaffede stauder begynte å blomstre. Denne lungeurten/pulmonaria mener jeg heter ‘Rasberry Splash’. Håper den vokser seg større og større for denne var gør fin. Ellers var det endel peoner som blomstret for første gang i sommer. Peonblomstringen var helt ellevill.





Jeg fikk laget disse fuglebeskytterne til jordbærplantene. Nå får jeg ha bærene i fred for skjæra og andre som er glad i jordbær (unntatt sneglene da). Jeg fikk faktisk til å stable de under verandaen. Så det er bare å hente de frem igjen til sommeren.





Sånn så det ut de siste dagene i juni. Beskrivende nok - overskyet. Jeg fikk laget en slags pidestall for den store, grønne urna. Jeg planerte marka under og la ei betonghelle som underlag. Denne ble veldig fin og frodig utover sommeren med et vell av blomkarse oppi.

Det er blitt grønt og frodig og det beste av sommeren gjenstår - heldigvis. Det tar litt tid før det varmes opp nord for polarsirkelen.  Snart skal tulipaner vike for sommerblomster og juli er måneden for roseblomstring. Det gledes😍. 

Fortsettelse følger….



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...