Dette er bare rart - vi har visst vår🌱

Dette blir et uvanlig blogginnlegg fra meg i april. Nå har jeg sett både sommerfugler og humler, småfugler som sjekker ut fuglekassene og sjærer med kvister i nebbet. Jeg har aldri opplevd vår så tidlig de 25 årene jeg har bodd i Tromsø. Jeg må innrømme at det er superdeilig. I fjor hadde vi 98 cm snø den 28 april! Nå har vi noen og 20 cm ved værvarslinga - som ligger ca 100 moh. Jeg prøver å forholde meg til kalenderen og ikke til hvor lite snø det er ute, men det er vanskelig. Jeg har i allefall åpnet drivhussesongen og er godt i gang.  Nå har jeg satt ut alle pottene med tulipaner som jeg hadde stående i skuret. De hadde begynt å spire så jeg tenker de har godt av å venne seg til utetemperatur. Det blir ikke så mye varmere der inne, men litt blir det.

Mars var 4 garder varmere enn normalt og april har fortsatt i samme stil. At vi har mange dager på rad med tosifrede grader er helt underlig. Nå skal det sies at vi har ikke hatt mange dagene med sol siden den viste seg over horisonten i slutten av januar. Så dette har vært helt nydelig. Ingen klager.
Jeg er litt bekymret hvis morelltrærne begynner å blomstre og vi får frost. Jeg er sikker på at vi får snøbyger på et eller annet tidspunkt før det blir ordentlig vår. Det var minusgrader i natt, så hvis det blir nedbør og kaldt, så blir det snø - men nå blir den ikke liggende lenge lengre.

De siste dagene har blitt tilbragt på verandaen. Jeg har ikke fått gjort så mye annet. Jeg trengte seriøst litt påfyll med D-vitamin nå.

 

Både lilla og gule crokus blomstrer. Det er jammen godt, for humlene trenger mat nå. Jeg ser at seljetrærne begynner å åpne gåsungene også - så da er det håp.

 

 

 Inne i hageskuret har jeg overvintret rosestiklinger og de er klare for ny sesong tydeligvis.

Solcellelampene lyser om kvelden. Snart er det for lyst til at de tenner seg.

 

 Det er så herlig med farger igjen etter en (ganske) lang vinter.

 

Både julerosa og snøklokkene har åpnet blomstene nå. Jeg tok disse bildene for et par dager siden. 

 

 Stauder og vårløker spretter opp av jorda. Det som er litt uvanlig er at det er såpass bart, men likevel er ikke ting kommet lengre enn det har. Det høres sikkert litt rart ut. Vanligvis er det jo noe som blomstrer idet snøen smelter. Jeg er ikke vant til å se bar jord uten at det er full guffe, men i år har jeg vel opplevd hvordan det er i mildere klimastrøk.

 

Kattemynte (Nepata) og Marikåpe tenker at det er vår i Tromsø.
Jeg har ikke ryddet noe i bedene enda - jeg skal vente enda noen uker tror jeg. Vi får se hvordan dette utvikler seg. 

 

 Tulipanene er kommet enda lengre nå og jeg har satt ut alle pottene.

 

 Disse bildene ble tatt tirsdag den 7 april. Det har tint veldig mye siden da. All snøen er borte i grønnsakshagen og den er ikke noe snø i bedet ved den nye muren (høyre bilde) nå - og nesten ikke noe snø i grushagen - bare et tynt lag.

 

 

 

Jeg avslutter denne uvanlige aprilbloggposten med kveldens solnedgang. 
Jeg har pottet om planter i drivhuset i ettermiddag og pottet opp alle dahlia. Enda er det endel ting som skal såes og det blir vel alt for mye planter i år som alltid.
Litt måking av snø blir det alltid. Selv om våren i år er 4-5 uker tidligere enn normalt, så greier jeg ikke å la være å hjelpe til med snøsmeltinga.

Jeg ønsker alle ei ny, fin uke, 
Lena🌼

17 mai og pinserie

 

Gratulerer med overstått 17 mai til alle norske!

Vi hadde faktisk en fantastisk 17 mai i Tromsø også. Termometeret viste over 20 grader og jeg brukte hele dagen ute i hagen i visshet om at det kom til å bli endel dager til neste gang. Det har klødd i fingrene etter å kunne komme litt i gang med hagesysler. Nå endelig, kunne jeg gjøre det. Mann og barn var i Oslo på konfirmasjon, så jeg hadde hele dagen for meg selv. Senere ble jeg invitert på champagne på solterrassen hos de nærmeste naboene og på kake litt senere hos naboer lengre bort i gata. Snakk om luksus!

Den siste snøflekken på plenen tinte ca kl 15:30 17 mai. Men nå får vi vel mer hvitt.....

Jeg fikk raket nesten hele plenen med de påfølgende blemmene på begge tomlene - til tross for hansker! Dagen etter hadde været skiftet. Jeg fikk imidlertid handlet inn og gjort mange nødvendige ærender for helgen. Fikk kjøpt noe enhver kvinne trenger, nemlig spikerpistol😁. Jeg tenkte å få listet rundt vinduene i drivhuset. Så fikk kjøpt inn lister, spiker og masse jord + ei Louise Odier rose. Klarte jo ikke å la være! Jeg skal jo bygge meg hageskur etterhvert i sommer så da trenger jeg også spikerpistolen. Snakk om enkel jobb!

 

Jeg og mannen var 10 dager i Alicante fra 31 april. Greit å slippe unna snøen for ei stund og få følelsen av litt lengre sommersesong og få produsert litt D-vitamin i huden. Det er som regel fjæra sjø med D-vitamin på denne tiden.

Det var litt maivær i Alicante også. Kaldt og regn de første to dagene. Så ble det fint etter det.

 

Hjemme hadde faktisk begynt å blomstre litt forsiktig og snøen hadde minket betraktelig, men var langt fra borte.

Våriris, iris reticulata, 'Katherine Hodkin' blomstrer trofast hvert år. Hun er den eneste som kommer igjen av de jeg har plantet så langt. Og i år hadde hun lagt på seg enda mer til min store glede.

12 mai var det enda endel snø igjen i hagen, men faktisk mindre enn i fjor. Det tar lang tid å smelte det enorme snødeponiet, men med det intense regnet og noen varmegrader hjalp på snøsmeltinga.

Så var det den vanlige sjekken med hva som har overlevd vinteren og hva har strøket med. Hjertetreet har overlevd enda en vinter i potte ute. Så i år MÅ jeg finne et sted å plante det. Problemet er bare at det er så fullt i staudebedene! Endel roser har greinbrann, så de må klippes helt ned. Men i år er de ikke tegn til noe musegnag på planter.

Russeblåstjernene hos naboen er så fine, men jeg nyter de på avstand. De sprer seg visst veldig. De holder seg stort sett der hos han og har ikke kommet min vei enda.

Snøklokkene blomstrer vanligvis først av alle - alle andre steder i verden, men her blomstrer de samtidig med alt annet vårblomstrende. Fine er de uansett og veldig velkomne.

Mange lilla og blåtoner i hagen om våren. Det er litt bevisst, for jeg er så søkke lei av gult etter påske. Men etterhvert vil det jo komme noen påske og pinseliljer med gultoner. Noen få gule crocus finnes det også.

Jeg har sådd endel stemorsblomster i år også, men greide å begrense meg litt i forhold til i fjor (tenk!). Jeg sådde de også senere, så nå først, har de begynt å blomstre. Egentlig akkurat i tide, for jeg skal plante de i potter når snøværet er overstått. De har stått ute lenge nå, så de er godt avherdet. Jeg satte ranunklene tilbake inn i drivhuset mens jeg avventer været. Men etter denne ria, skal de også plantes i potter.

På nært hold kan man faktisk se at det blomstrer.

Strukturene blir tydeligere for hvert år. Har planer om en portal til borte ved drivhuset. Om jeg rekker alt i år, vet jeg ikke.

Det er egentlig underlig at det blir et hav av grønt etterhvert..

Her har jeg såvidt kommet igang med å rake plenen. Lett å se forskjell.

Siste snøflekken gikk kl 15:30 17 mai. Grunn nok til å feire!😄

 

Kult med spikerpistol (ikke reklame)

 

 Jobben med listing gikk veldig greit med godt redskap, selv om snekkeren greide å sage ei av listene feil, sånn at jeg må tilbake og kjøpe mer.... hmpff....😤 Men jeg kan i allefall begynne å male litt.

 

I dag oppdaget jeg til min store glede at en erythronium dens-canis, hundetann, som jeg plantet i forfjor, kommer opp. Jeg så ikke snurten til den i fjor. Nå gjenstår det å se om den vokser videre eller bare visner sånn den har gjort når jeg har forsøkt å plante de i potter.

 Forrige helg fikk jeg napp på masse teglstein på to forskjellige steder. Jeg brukte hele helga på å bære teglstein, og delvis rense de. Jeg tror jeg bar et tonn med stein med pålasting og avlasting. Men nå har jeg til enda flere prosjekter. Fikk lagret opp med mer jord til potter og kar i går. Nå er jeg klar, bare den hersens vinteren vil gi seg.

Bilde tatt i en pause i raking av plen. Deilig å se at det er litt farge i bedene. Noen tulipaner og allium Purple Sensation har også små knopper. Det er stappe fullt i drivhuset, så nå trenger jeg å få ut masse planter og begynne avherding. Men det er bare 2,4 grader nå litt over kl 12. Da jeg var ute i sta og la over fiberduk på lavendel og hvitløksplantene fikk jeg negelbitt etter 3 minutter. Best å holde seg inne. Når jeg ser i dagboka og bloggen, så var det akkurat det samme i fjor. Det er bare litt slitsomt når det er konstant 25 grader og mer fra midten av Nordland og sørover - selv langt oppi fjellbygdene.

Fortsatt god pinse til alle🌼

Lena.

Utålmodig

Huff - det er mildt sagt seigpining denne tiden av året. Det går så sinnsykt sakte før snøen endelig forsvinner. Det tok en uke å smelte all den snøen som kom sist helg. Så nå er vi tilbake på ca 72 cm igjen
Deler av hagen har likevel tint frem litt mer siden sist - og da fikk jeg også - for første gang - se at markmusa har vært på ferde. Det er faktisk første gang jeg har opplevd musegnag på plantene mine siden jeg flyttet hit. Jeg håper virkelig at det ikke blir noe som blir vanlig. En ting at vi må kjempe mot elementene hele året om ikke de stakkars plantene som faktisk klarer seg her skal bli oppspist i tillegg!
Jeg har kanskje vært litt bortskjemt i så måte her på øya for jeg vet at det er ganske vanlig andre steder rundt omkring. Det har visst gått hardt utover Botanisk hage - som ligger litt lengre ned i bakken fra der jeg bor.

Jeg er litt stolt over denne he he. Det sies at det er vanskelig å få snøklokkeløker til å spire siden de så lett tørker ut før de blir plantet. Jeg tror jeg plukket opp tipset hos "Garden Living" at man skulle legge de i bløtt et døgn før man planter de. Det kan se ut som det virker. Dette er et av stedene som tiner frem først om våren så da ble noen plantet der.

Jeg håper de vokser seg til og blir flere. Jeg tror det er vanskelig å forstå for andre hvor deilig det er å se noe som blomstrer ute allerede i april😍

Disse krokusene sto og blomstret i sørveggen på et hus nedi bakkene mot sentrum allerede for 1 uke siden. Det er så vannvittig stor forskjell på hvor tidlig snøen forsvinner bare litt ned i bakkene fra meg.

Sånn så det ut på mandag etter at vi hadde fått nye 50 cm (akkumulert) med snø

Jeg har prøvd å holde motet oppe med å være fysisk aktiv. Har gått både på beina og på ski hjem fra jobb hver dag. De er jo fint når sola skinner.

Så kom jo skadene på buskene frem etterhvert. Tre roser er angrepet, men de tror jeg at jeg berger -for de er ikke helt ringbarket. Men den lille hengeselja er tapt. Ikke det store tapet, jeg plantet den i fjor høst. Jeg kan alltids erstatte den.

Louise Bugnet til høyre er ikke helt oppspist og den står i tillegg på egen rot så den er safe. Ellers er Alba Maxima også mye gnagd på og Cuthbert Grant. Heldigvis kan jeg ikke se at det er flere - i allefall ikke foreløpig.

Ellers foregår det meste inni drivhuset enda.  Jeg har såvidt begynt avherding av stemorsblomstene. Hadde de ute ei lita stund i går. De skal får stå litt lengre ute i dag. Nå har det sluttet å snø, så nå får de seg en tur ut igjen.

Jeg er så himla fornøyd med at jeg fikk alpestiklefrøene til å spire. Jeg har forsøkt flere ganger å kjøpe de som barrotsstauder, uten at jeg har fått de til å vokse. Nå har jeg priklet de om i større plugger og krysser fingrene.

Buxbomstiklingene som jeg stort sett neglisjerer vokser litt hele tiden. Nå har de fått litt kukompost og bittelitt hønsegjødsel i pottene sine. Det tenker jeg hjelper.

Nå er det full blomstring å morelltreet. Jeg prøver å være humle og tutter rundt med en bomullsdott så godt jeg kan. Håper jeg får litt mer avling i år enn i fjor (4 stk). Treet har fått større potte og påfyll med hønsegjødsel og vann.

Det er deilig med farger!!!!!

Tulipanene begynner såvidt å få få farge nå. Jeg må sette de også ut litt om dagene sånn at de ike blomstrer altfor tidlig. Jeg har bare tre potter stående i drivhuset. Resten står under verandaen. De har såvidt begynt å tenke på å spire.

I går tinte det frem mye og jeg fant til min overraskelse at trepionen har en stor fin bladknopp eller hva det å heter. Det er enda bånntele der den står så håper den greier seg. Jeg vet jo aldri om disse forsøkene mine vil lykkes. Men det ser jo unektelig lovende ut.

Peoner titter opp og kuleprimulaens irrgrønne blader presser seg opp gjennom gammelt løv. Det er gøy å gå på oppdagelsesferd.

 

Klatrerosa 'Lykkefund' har greid seg fint under snøen i vinter og musa har heldigvis ikke rørt den. Jeg gjorde som Helen Fredholm og la den ned sånn at den kunne snø ned. Da ligger den godt beskyttet under snøen mot vær og vind. Det er jo lett siden den ikke har torner og jeg slipper å holde på med sekkestrie for å beskytte den. Til høyre stikker narcissene 'Bridal Crown' opp.

I dag ser det sånn ut. Som sagt det går ulidelig sakte med smeltinga. Men de få flekkene som er avtint, der er det da heldigvis liv. Og det ser ut som alle rosene har grønne fine stammer.

Prinsippet med de opphøyde bedene virker i allefall - der tiner snøen først og jorden tørker opp først.

Jeg plantet en julerose ved leveggen for å se om den kunne blomstre litt tidligere - for der blir det bart først om våren. Jammen fungerte det. Jeg har klippet bort alt det gamle løvet sånn at den fikk "reist seg opp". Det er så kjærkomment med tidligblomstrende stauder og løker for oss her oppe - sikkert for alle overalt - men vi er skikkelig sulteforet når vi kommer til slutten av april.

Nå tenker jeg at med mai begynner snekkersesongen for alvor. Jeg har selvsagt noen prosjekter i år også - og det er greit å ha hvis været skulle slå seg vrang. For da har jeg likevel noe å holde på med.

Jeg ønsker alle ei riktig fin langhelg og god 1 mai.

🌷Lena