Rosa Heidelberg

Nå har virkelig novembermørket og mørketida senket seg. Jeg var ute på søndag og reddet rosebuskene mine, som har fått et alvorlig skudd for baugen, etter all snøen som kom før jeg rakk å binde de opp. All denne snøen ble veldig tung da mildværet kom og har resultert i masse greinknekk. Jeg får huske på det til neste år.
Det er ikke mye å ta bilde av i hagen nå. Det meste har flatet ut pga all snøen. Det positive er at det ikke finnes tele i jorden- selv etter den lange kuldeperioden vi hadde.

Jeg tenkte at jeg heller kunne kose meg litt med det som faktisk fungerte i sommer og de forskjellige positive overraskelsene.
Først ut er Rosa Heidelberg.

Kordes 1959. Synonym: Grúss an Heidelberg.

Den har store, fylte røde blomster med svak duft. Den er gjenblomstrende.
Dette er en buskrose som kan vokse som klatrerose. Den blir opptil 2-3 m høy (i mildere klimasoner). Den står som H4, men den må være herdigere enn det.

Jeg må si jeg ble veldig overrasket over at den overlevde vinteren og faktisk vokste mye og i tillegg blomstret!

 

Som nyåpnet knopp.

Her mer utslått

 Sammen med frøstandene til allium

Nydelig rødfarge

Fullt utsprunget med noen regndråper på kronbladene

I godt selskap med steppesalvie, kattemynte, marikåpe og rosa Bonica.


Håper vinteren er god med den sånn at jeg får gleden av å se den utvikle seg enda mer neste sommer.

God ettermiddag til alle som er innom og kikker.
Lena