Utålmodig

Huff - det er mildt sagt seigpining denne tiden av året. Det går så sinnsykt sakte før snøen endelig forsvinner. Det tok en uke å smelte all den snøen som kom sist helg. Så nå er vi tilbake på ca 72 cm igjen
Deler av hagen har likevel tint frem litt mer siden sist - og da fikk jeg også - for første gang - se at markmusa har vært på ferde. Det er faktisk første gang jeg har opplevd musegnag på plantene mine siden jeg flyttet hit. Jeg håper virkelig at det ikke blir noe som blir vanlig. En ting at vi må kjempe mot elementene hele året om ikke de stakkars plantene som faktisk klarer seg her skal bli oppspist i tillegg!
Jeg har kanskje vært litt bortskjemt i så måte her på øya for jeg vet at det er ganske vanlig andre steder rundt omkring. Det har visst gått hardt utover Botanisk hage - som ligger litt lengre ned i bakken fra der jeg bor.

Jeg er litt stolt over denne he he. Det sies at det er vanskelig å få snøklokkeløker til å spire siden de så lett tørker ut før de blir plantet. Jeg tror jeg plukket opp tipset hos "Garden Living" at man skulle legge de i bløtt et døgn før man planter de. Det kan se ut som det virker. Dette er et av stedene som tiner frem først om våren så da ble noen plantet der.

Jeg håper de vokser seg til og blir flere. Jeg tror det er vanskelig å forstå for andre hvor deilig det er å se noe som blomstrer ute allerede i april😍

Disse krokusene sto og blomstret i sørveggen på et hus nedi bakkene mot sentrum allerede for 1 uke siden. Det er så vannvittig stor forskjell på hvor tidlig snøen forsvinner bare litt ned i bakkene fra meg.

Sånn så det ut på mandag etter at vi hadde fått nye 50 cm (akkumulert) med snø

Jeg har prøvd å holde motet oppe med å være fysisk aktiv. Har gått både på beina og på ski hjem fra jobb hver dag. De er jo fint når sola skinner.

Så kom jo skadene på buskene frem etterhvert. Tre roser er angrepet, men de tror jeg at jeg berger -for de er ikke helt ringbarket. Men den lille hengeselja er tapt. Ikke det store tapet, jeg plantet den i fjor høst. Jeg kan alltids erstatte den.

Louise Bugnet til høyre er ikke helt oppspist og den står i tillegg på egen rot så den er safe. Ellers er Alba Maxima også mye gnagd på og Cuthbert Grant. Heldigvis kan jeg ikke se at det er flere - i allefall ikke foreløpig.

Ellers foregår det meste inni drivhuset enda.  Jeg har såvidt begynt avherding av stemorsblomstene. Hadde de ute ei lita stund i går. De skal får stå litt lengre ute i dag. Nå har det sluttet å snø, så nå får de seg en tur ut igjen.

Jeg er så himla fornøyd med at jeg fikk alpestiklefrøene til å spire. Jeg har forsøkt flere ganger å kjøpe de som barrotsstauder, uten at jeg har fått de til å vokse. Nå har jeg priklet de om i større plugger og krysser fingrene.

Buxbomstiklingene som jeg stort sett neglisjerer vokser litt hele tiden. Nå har de fått litt kukompost og bittelitt hønsegjødsel i pottene sine. Det tenker jeg hjelper.

Nå er det full blomstring å morelltreet. Jeg prøver å være humle og tutter rundt med en bomullsdott så godt jeg kan. Håper jeg får litt mer avling i år enn i fjor (4 stk). Treet har fått større potte og påfyll med hønsegjødsel og vann.

Det er deilig med farger!!!!!

Tulipanene begynner såvidt å få få farge nå. Jeg må sette de også ut litt om dagene sånn at de ike blomstrer altfor tidlig. Jeg har bare tre potter stående i drivhuset. Resten står under verandaen. De har såvidt begynt å tenke på å spire.

I går tinte det frem mye og jeg fant til min overraskelse at trepionen har en stor fin bladknopp eller hva det å heter. Det er enda bånntele der den står så håper den greier seg. Jeg vet jo aldri om disse forsøkene mine vil lykkes. Men det ser jo unektelig lovende ut.

Peoner titter opp og kuleprimulaens irrgrønne blader presser seg opp gjennom gammelt løv. Det er gøy å gå på oppdagelsesferd.

 

Klatrerosa 'Lykkefund' har greid seg fint under snøen i vinter og musa har heldigvis ikke rørt den. Jeg gjorde som Helen Fredholm og la den ned sånn at den kunne snø ned. Da ligger den godt beskyttet under snøen mot vær og vind. Det er jo lett siden den ikke har torner og jeg slipper å holde på med sekkestrie for å beskytte den. Til høyre stikker narcissene 'Bridal Crown' opp.

I dag ser det sånn ut. Som sagt det går ulidelig sakte med smeltinga. Men de få flekkene som er avtint, der er det da heldigvis liv. Og det ser ut som alle rosene har grønne fine stammer.

Prinsippet med de opphøyde bedene virker i allefall - der tiner snøen først og jorden tørker opp først.

Jeg plantet en julerose ved leveggen for å se om den kunne blomstre litt tidligere - for der blir det bart først om våren. Jammen fungerte det. Jeg har klippet bort alt det gamle løvet sånn at den fikk "reist seg opp". Det er så kjærkomment med tidligblomstrende stauder og løker for oss her oppe - sikkert for alle overalt - men vi er skikkelig sulteforet når vi kommer til slutten av april.

Nå tenker jeg at med mai begynner snekkersesongen for alvor. Jeg har selvsagt noen prosjekter i år også - og det er greit å ha hvis været skulle slå seg vrang. For da har jeg likevel noe å holde på med.

Jeg ønsker alle ei riktig fin langhelg og god 1 mai.

🌷Lena