Maidens Blush

GREAT MAIDEN'S BLUSH

(syn 'Cuisse de Nymphe Emue') er en av de første rosene jeg plantet i hagen min. Jeg har to stykker. De ble nok plantet i dårlig jord og står veldig vindutsatt. De har fått noen frostskader noen ganger om våren når vi har hatt kuldeperioder i juni. Nå har jeg lært - jeg kler de i fiberduk i juni for å være sikker. Jeg tror nok også disse to vil trives bedre når de får mer le og mindre vind.

Fant denne interessante teksten på NIBIO sine nettsider (litt redigert)

Blant de gamle såkalte "prestegårdsrosene" er hvitrosen Rosa x alba 'Maiden's Blush' en av de yndigste. Med sine sart rosa, tettfylte blomster gjør den rett for både det gamle navnet R. alba incarnata, "kjøttfarvet", og for det franske navnet "Cuisse de Nymphe émue", rødmende jomfrulår.

Men det offisielle og mer bluferdige 'Maiden's Blush', rødmende jomfru, passer unektelig bedre for en prestegårdsrose. Uansett er det en rose som allerede på 1400-tallet ble forbundet med både kjærlighetsgudinnen Venus og Vårens nymfe i maleriene til den italienske maleren Sandro Botticelli. Han lot rosene sveve rundt Venus som skumdotter, da hun steg opp av havet, og Våren strør rosene ut over engene på et annet av hans berømte malerier.

I Norge siden 1700-tallet

I norske hager har 'Maiden's Blush' blomstret i hvert fall siden 1700-tallet. I en fortegnelse over planter på Bogstad i Aker fra 1792 står den oppført som "Have Rose Hviid Kiødfarvet, Rosa alba incarnata".

Eieren Peder Anker sendte listen til Christopher Hammer på Melbostad i Oppland, som ville skrive en "Afhandling om Botaniske Haver og Gevæxthuuser" i Norge. Blant plantene som da vokste på Bogstad er det ført opp til sammen 12 ulike sorter av roser, blant annet kanelrose, eplerose, pimpinellerose, hundrebladsrose, apotekerrose og moserose.

'Maiden's Blush' hører til den engangsblomstrende gruppen av buskroser Rosa x alba, hvitroser. Andre "prestegårdsroser" i samme gruppe er hvitblomstrende Rosa alba 'Suaveolens', kysthvitrosen, og R. x a. 'Maxima', som har mer fylte blomster. Sistnevnte fantes også på Bogstad på 1700-tallet og er ofte avbildet på gamle malerier. Spesielt var det i middelalderen vanlig å avbilde jomfru Maria med hvitroser, for å symbolisere hennes uskyld og renhet.

Dette er med andre ord en veldig gammel  rose (fra ca 1550) med store, tett fylte blomster med sterk duft. Ikkje gjenblomstrende. Kraftigvoksende. Ikke den beste i regn. H7, blomstrer i slutten av juli hos meg.

Nydelig sartrosa knopper, ser nesten ut som marsipan.

Blomstene blekner etterhvert til helt hvit

Her står den med dusinvis med knopper - og er et syn for guder når den står i full blomst. Nyyyydelig, gammel roseduft.

Den gjør seg også veldig godt sammen med stauder og andre roser - og blomstrer helt til frosten kommer, selv om den er engangsblomstrende.

I full mundur 😍

I solnedgang sent på høsten.
Jeg sa jo i en tidligere bloggpost at jeg ikke har vært så begeistret for pastellfarger og rosa roser. Men denne har vært med meg nesten helt fra begynnelsen - og er en skikkelig arbeidshest i rosehagen.

 Nå kommer mildværet og masse regn. Det skal heldigvis ikke vare for lenge sies det. Jeg trives best med stabil vinter når det først skal være vinter.


Ha en flott kveld, 

Lena.