Jeg håper på juni...

Jeg håper virkelig på juni i år. Statistisk sett burde vi ha brukt opp alle lavtrykkene i lang tid fremover. Vi trenger litt varme nå for å ta igjen litt av det tapte. Så langt har det begynt bra.
Håper det er beskrivende for det som skal skje fremover at jeg endelig fikk orkideen min til å blomstre igjen. Magisk farge.

 

 

 Når det først begynte å smelte så gikk det i rekordfart fra dette 12 mai: 

Grøss!!

 

via dette:

 

 til dette 1 juni.

Det nesten ikke til å tro.....

Det nye bedet jeg anla i fjor på sensommeren ser lovende ut. Jorden har naturlig nok sunket sammen så jeg må fylle på litt. Det tinte frem fort - som er hele poenget med de opphøyde bedene og plantene har litt forsprang på de rundt seg.

Her har jeg peoner og tulipaner og noen få hyacinter. Til venstre (mer i skyggen av drivhuset) plantet jeg endel hosta og alunrot. Kan ikke se noe til de enda. Alle pionene spirer - også itoh-hybridene. Blir spennende å se hvordan det blir seende ut. Tenker jeg må putte noen sommerblomster inn etterhvert.

 

Her beises det plank for flere opphøyde bed. Jeg har klatrert rundt i containerne hos naboene i gata og hentet ut materiale som kan brukes til sånt. (jeg har spurt først :) Det gjelder bare å bestemme seg hvor man skal begynne først. Det er så mye som skal flyttes på denne sommeren. Etter denne vinteren ser jeg at endel busker må flyttes. Noen er så herpet at de bare må kastes.

 

 

Endelig begynner det å dukke opp FARGER!!💜

 De samme kjærkomne staudene og villtulipanene hver vår.

Snøstjerne, crocus og pionspirer dukker opp med en gang snøen forsvinner.

 

 

Endelig fikk jeg måket vekk all snøen i snødeponiet som lå her og rakk helt opp til midt på glasspanelene på verandaen. Et under at rosene overlever noe sånt. Jeg har hengt opp klatrestøtte til de høyeste rosene. Det varer nok ikke gjennom en vinter så jeg må prøve å få tak i galvaniserte armeringsjærn å henge opp som tåler litt mer tyngde fra snøen.

 

 

Ikke mye å skryte av når rosene blomstrer for fullt lenge sør, men for meg et under 😀. Dette er austinrosen Lady Emma Hamilton. Jeg ønsker meg jo orange/aprikos roser, men veldig få er herdige. Derfor er det ekstra stas at den greier seg.

 

 

Rhapsody in Blue har greid vinteren fint og ser nesten ut til å være en av de friskeste rosene i bedet (foruten Frühlingsduft). Den lå helt ned på jorda, så den måtte støttes langsomt opp igjen.

 

Avslutter med julerose 'Pink Frost' i midnattssol. Det skal visst ned i 3 grader i natt. Litt nervøst, for jeg har satt ut noen planter til herding i det lille minidrivhuset. Etter det håper jeg på bare finvær fremover og tosifrede grader.🙏🙏

Ømsker en fin vår/sommerkveld alle som besøker bloggen min,

Lena.